Nyheter
Norgeskunnskap i utlandet: Nytt stortingsspørsmål og økende internasjonal bekymring

Foto: Stortinget.no
Aon Raza Naqvi
Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har stilt skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren om regjeringens forslag om å avvikle Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet.
Partileder og stortingsrepresentant for Venstre, Guri Melby, spør statsråden om dette kuttet vil styrke eller svekke regjeringens egne mål om å styrke norsk språk. I sin begrunnelse viser Melby til at NFFO har reagert kraftig på forslaget og omtaler ordningen som «en av norsk språk- og litteraturpolitikkens mest effektive virkemidler». Hun peker på at ordningen gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.
Ordningen har i flere tiår vært et sentralt virkemiddel for å fremme norsk språk, litteratur og kultur internasjonalt. Den forvaltes av HK-dir og omfatter norsklektorater ved utenlandske universiteter, støtte til arrangementer og læremidler, mobilitetsstipend og sommerkurs. I dag lærer anslagsvis 5000–6000 studenter norsk ved universiteter verden over.
Regjeringen foreslår å halvere tilskuddet i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027.
Bred internasjonal mobilisering
Samtidig har fagmiljøer, universiteter og organisasjoner over hele verden samlet seg om et omfattende åpent brev til regjeringen og Stortinget. Brevet viser hvor avgjørende ordningen er for norsk språk, litteratur og kulturformidling globalt. Ifølge brevet mottar mellom 5000 og 6000 studenter undervisning i norsk ved rundt 130 universiteter internasjonalt, og ordningen sikrer sendelektorer, læremidler, sommerskoler og mobilitetsstipend – strukturer som vil forsvinne hvis ordningen avvikles.
Initiativtakerne bak brevet – universitetslektorer og forskere ved institusjoner i Romania, Skottland og Frankrike – forteller at brevet ble sendt 17. november til hele regjeringen, alle partigruppene på Stortinget og Utdannings- og forskningskomiteen. Så langt har de mottatt svar fra Kunnskapsdepartementet og SV.
Opprop nærmer seg 5000 underskrifter
Det pågår også et betydelig engasjement i befolkningen. Oppropet «Redd Norgeskunnskap i utlandet» på Change.org nærmer seg nå 5000 underskrifter, og vokser daglig. Det viser tydelig hvor mange som ønsker at Stortinget stopper forslaget om avvikling.
Vi oppfordrer alle medlemmer til å signere og dele oppropet.
Dramatisk for norsk språk i verden
NFFO mener forslaget vil svekke en av norsk språk- og litteraturpolitikkens viktigste infrastrukturer. Den norske tilstedeværelsen i internasjonal akademia er avgjørende for at norsk sakprosa, skjønnlitteratur og fagkunnskap fortsatt skal nå nye lesere og kulturer.
– Ordningen bidrar til rekruttering av folk som kan oversette fra norsk til andre språk, til samarbeid mellom norske og internasjonale fagmiljøer, og til å formidle norske verdier og demokratisk kultur. Et bortfall vil være dramatisk for norsk språk i verden, sier fungerende generalsekretær Jørgen Lorentzen.
Derfor er det ekstra viktig at våre medlemmer engasjerer seg, signerer opprop og deler i sosiale medier.
Ordninga for Norgeskunnskap i utlandet
- Statlig ordning som støtter norsk språk, litteratur og kultur ved universiteter utenfor Norge.
- Forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
- Omfatter norsklektorat, arrangementer, bok- og læremiddelstøtte, mobilitetsstipend og sommerkurs.
- Rundt 5000–6000 studenter tar norsk hvert år gjennom ordningen.
- Har i flere tiår rekruttert oversettere og bygget fagmiljøer for norsk internasjonalt.
- Regjeringen foreslår å halvere ordningen i 2026 og avvikle den helt i 2027.

Medvind for sakprosaen i 2025
Til tross for skjermtid, KI og uro for lesingen, ble 2025 et år som ga norsk sakprosa ny kraft. Det er verdt å ta med seg inn i et nytt år.

Pan-afrikansk forfattersamarbeid samlet i Tanzania
PAWS er en del av NFFOs satsing på internasjonalt arbeid. I år samlet symposiet forfatterorganisasjoner fra sju afrikanske land ved Universitetet i Dar es-Salaam i Tanzania.

Norsk matematikkverk tar europeisk gull: – Vi ville at alle barn skulle forstå og like matematikk
For aller første gang har et norsk matematikkverk vunnet gull i BELMA-konkurransen. Matematikk 1 fra Cappelen Damm ble hedret for sin didaktiske kvalitet, tydelige progresjon og evne til å gjøre faget levende for de yngste elevene.