Få lyspunkter for litteraturen i revidert statsbudsjett

Særlig innkjøpsordningene for sakprosa er underfinansierte, og gjør at kvalitetsbøker ikke når folkebibliotekene og leserne i hele landet. 

– Norsk sakprosa er i verdensklasse og bidrar både til bredere lesning i befolkningen og økt kunnskap. Det er uforståelig at det fortsatt skilles mellom diktning og dokumentar i norsk kulturpolitikk, både når det gjelder innkjøpsordningene og kunstnerstipender. Vi ser fram mot 2027 og forventer et tydelig leseløft, som jo er en av fanesakene til dagens regjering, sier Cathrine Sandnes.

Ingen midler til Norgeskunnskap i utlandet

Det er også nedslående at finanseringen av Norgeskunnskap i utlandet ikke er tatt inn igjen. Dette har vært en vesentlig faktor for at mennesker ute i verden får muligheten til å lære norsk. 

I likhet med en rekke organisasjoner og fagfolk protesterte NFFO da det kom fram i budsjettforslaget for 2026 at denne ordningen skulle reduseres i år og fases ut i 2027. Ordningen har vært et av de mest effektive virkemidlene for norsk språk- og litteraturpolitikken – den rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer og gir norsk litteratur en inngang til verden. 

– Siden Arbeiderpartiet ikke har flertall på Stortinget, må de få støtte fra partiene Sp, Rødt, SV og MDG for å budsjettet gjennom Stortinget, og det gir også NFFO en mulighet for påvirkning, avslutter Sandnes.