Nyheter
– KI-mating og publisering av opphavsrettslig materiale er og forblir et lovbrudd

– Vi har mottatt KI-relaterte henvendelser i lang tid allerede, men hyppigheten har utvilsomt økt betydelig det siste året, sier Daniel Bukkvoll, en av NFFOs to jurister.
Ilja C. Hendel
Sverre Gunnar Haga
NFFOs jurister har fått en betydelig økning i antall KI-relaterte saker på bordet det siste året. Nesten utelukkende handler det om henvendelser fra forfattere som har fått sitt materiale stjålet. Er du medlem i NFFO og har opplevd dette kan du få gratis, juridisk hjelp til å kreve inn vederlag.
Bokbransjen har våknet til en ny dag, og kunstig intelligens er overalt. Nesten daglig kommer det nå nye mediesaker om forfattere eller forlag hvor grenser er enten overtrått eller utfordret. Eller er de egentlig det? For hvor går grensene for hva man kan gjøre som forfatter, oversetter eller forlag?
NFFO har som de først i bransjen nå lansert forslag til etiske retningslinjer for bruk i KI, som skal debatteres og diskuteres i månedene framover.
Forlag som laster opp til KI
Men KI er langt fra et nytt tema for NFFOs to jurister, Henna Tanskanen og Daniel Bukkvoll.
– Vi har mottatt KI-relaterte henvendelser i lang tid allerede, men hyppigheten har utvilsomt økt betydelig det siste året, i hovedsak fra forfattermedlemmer, sier Bukkvoll.
– Hva spør de om?
– Ofte handler det om at andre angivelig har brukt forfatterens verk i forbindelse med KI. Mest alvorlig er det når noen har publisert en KI-generert gjengivelse av verket, men vi har også opplevd at forfattere mottar KI-genererte tilbakemeldinger på manuset deres fra forlag. Dette betyr jo at forlaget har lastet opp manuset til en KI-modell og fått denne til å bearbeide teksten, hvilket ikke er lov uten forfatterens samtykke. Dette er hårreisende og hører ingen sted hjemme, sier han.
Krenkelsesvurderingen
– Nå er det et voldsomt trøkk i mediebildet om forfattere som utfordrer grenser, i flere sjangere, om bruk av KI i deres eget arbeid. Får dere mange henvendelser om dette?
– Relativt få, faktisk. Slik bruk byr også på juridiske problemer, for når en maskin gjør betydelige deler av arbeidet er det ikke sikkert at resultatet blir et åndsverk. Verken ideer eller fagkunnskap er vernet av opphavsretten, kun det litterære uttrykket disse formidles gjennom. Da bør jo sistnevnte helst være utført av et menneske.
Og selv om boka i sin helhet er beskyttet, vil det være betydelig vanskeligere å argumentere for at andres kopiering av mindre deler av boka krenker opphavsretten dersom boka delvis er KI-generert, sier Bukkvoll.
– Den såkalte “krenkelsesvurderingen” må alltid gjøres konkret, hvor forfatteren har byrden for å påvise at det bestemte utdraget inneholder hens åndsinnsats. Da stiller du med dårligere kort når ikke ordvalgene er dine egne, og det blir vanskeligere å få krevd erstatning eller fjerning av innholdet.
– Loven er på vår side
NFFOs jurister har et avgjørende ess i ermet i møte med saker der opphavsrettslig materiale er brukt i Chat GPT eller andre KI-maskiner, med tanke på videre publisering.
– Loven er heldigvis på vår side her: Det er ikke lov å kopiere og endre verk uten forfatterens samtykke. Når noen publiserer KI-genererte bearbeidelser av forfatteres tekster uten deres samtykke, har forfatterne krav på kompensasjon, som vi bistår med å inndrive for våre medlemmer, sier Bukkvoll og legger til:
– KI-mating og publisering av opphavsrettslig materiale er og forblir et lovbrudd!

Måtte framskynde nye KI-retningslinjer for sakprosa
Fredag kan NFFO presentere en nyvinning i det litterære Norge: retningslinjer for bruk av KI i sakprosaen. Sven Egil Omdal har ledet en arbeidsgruppe som nå foreslår fem nivåer for bruk av KI.

Her kan du lese forslagene til retningslinjer for bruk av KI
Dette er delinnstilling fra Etikkutvalget i NFFO, om kunstig intelligens i sakprosa.

Norsk fagspråk er en truet art i høyere utdanning
Universitets- og høgskoleutvalget i NFFO har tre løsninger til politikere som ønsker å redde norsk som fagspråk i høyere utdanning.