Nyheter
Nei, Kjærstad og Lier Horst – KI er ikke bare et nytt skriveverktøy

Ilja C. Hendel
Daniel Bukkvoll, juridisk rådgiver i NFFO
– Når bruk av KI til å generere tekst blir normalisert, oppstår det også en generell usikkerhet rundt det vernet som vi alltid tidligere har tatt for gitt, skriver Daniel Bukkvoll, juridisk rådgiver i NFFO.
Debatten raser om bruk av KI i forfatterskap. Noen ser det som en eksistensiell trussel, mens andre ser debatten som et overdrevent hysteri og en heksejakt. I et forsøk på å bagatellisere problemstillingen omtaler Jørn Lier Horst teknologien som et nytt skriveverktøy, mens Jan Kjærstad drar paralleller til hvordan mennesker også tidligere har vært skeptisk til ny teknologi. Fra mitt perspektiv, som opphavsrettsjurist i en forfatterforening, blir en slik tilnærming for enkel. KI er så mye mer enn bare et skriveverktøy, det rokker ved de grunnleggende forutsetningene for opphavsretten.
Det store spørsmålet i opphavsretten har alltid vært om noe er et åndsverk eller ikke. Hvis en tekst, et bilde, en låt eller noe annet oppfyller kravene for å være åndsverk, får forfatteren en rekke rettigheter til verket sitt. Slike rettigheter har lenge vært nødvendige for at det skal kunne være mulig å livnære seg av å skape kultur og litteratur. Når noen kopierer en del av ditt verk og deler det for allmenheten uten ditt samtykke, og det dermed oppstår spørsmål om brudd på opphavsretten, må vi alltid først spørre om det aktuelle utdraget i seg selv oppfyller kravene for å være åndsverk.
Det første jeg lærte da jeg studerte opphavsrett, var grunnsetningen om at «ideer ikke har vern, kun uttrykket». En forfatter kan ha de mest fantastiske historier i hodet, uten at de blir åndsverk. Formålet med opphavsretten er å skape grobunn for produksjon av kultur og litteratur, og det er derfor nettopp gjennom skrivearbeidetat forfatteren gjør seg fortjent til rettsapparatets beskyttelse. EU-domstolen har formulert det som at forfatteren må uttrykke sine kreative evner gjennom frie og kreative valg, først da får vi et åndsverk. Det er dette som gjør at det stort sett er lett å bevise at tekster og tekstutdrag er åndsverk: For hver setning har forfatteren valgt mellom et uendelig antall potensielle formuleringer.
Uavhengig av om forfatteren skrev for hånd, på skrivemaskin eller på laptop, har hen alltid selv måttet stå for alle de kreative språkvalgene i utformingen av teksten. Korrekturprogrammer, som de røde strekene i word, endret ikke noe særlig ved dette, for valget om å skrive etter korrekt rettskrivning er sjeldent hverken fritt eller kreativt. Men nå som vi har KI, har forfatteren en helt ny mulighet foran seg: Hen kan fritt velge i hvilken grad han vil foreta de kreative valgene selv, og i hvilken grad hen vil overlate det til KI. Og enda mer problematisk: vi utenfor kan ikke vite hva som er menneske eller maskin.
Når spørsmål om åndsverk kommer opp i domstolen, er det vanlig at en innhenter fagkyndig på det aktuelle kunstområdet. Den fagkyndige, i likhet med domstolen, studerer det endelige produktet og gjør sin vurdering deretter. Dette blir vanskelig når det ikke er resultatet, men prossesen, som skaper tvil om noe er et åndsverk. Studerer man resultatet, en ferdig bok med mange setninger, vil den fort fremstå som et åndsverk, om den så i sin helhet er KI-generert. Dermed har vi fått en helt ny bevisproblematikk. Vi har i høst sett en utvikling der KI-detektorer tilsynelatende er blitt mye mer treffsikre, men jeg er nok enig med Kjærstad når han skriver at slike bevis ikke er juridisk holdbare.
Misforstå meg rett, jeg vil på ingen måte påstå at noen av de bøkene som har blitt diskutert i media i det siste ikke er åndsverk. Men når bruk av KI til å generere tekst blir normalisert, oppstår det også en generell usikkerhet rundt det vernet som vi alltid tidligere har tatt for gitt. Jeg jobber hver dag med å bistå forfattere som får sine rettigheter krenket, og jeg gruer meg til den dagen jeg må argumentere for at et utdrag av klientens tekst ikke er skrevet av KI.

NFFOs jurister roper alarm om bruk av KI i norske læremidler
Norske forlag tar i bruk mer og mer KI for å lage læremidler, og tilbyr kontrakter NFFOs jurister ofte fraråder forfatterne å signere.

– KI-mating og publisering av opphavsrettslig materiale er og forblir et lovbrudd
NFFOs jurister har fått en betydelig økning i antall KI-relaterte saker på bordet det siste året. Nesten utelukkende handler det om henvendelser fra forfattere som har fått sitt materiale stjålet. Er du medlem i NFFO og har opplevd dette kan du få gr...

Måtte framskynde nye KI-retningslinjer for sakprosa
Fredag kan NFFO presentere en nyvinning i det litterære Norge: retningslinjer for bruk av KI i sakprosaen. Sven Egil Omdal har ledet en arbeidsgruppe som nå foreslår fem nivåer for bruk av KI.