Nyheter
Status for KI-avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket
Ilja C. Hendel
Julie Holdal Hansen
Kopinor og Nasjonalbiblioteket forhandlet fram verdens første avtale som sikrer forfattere betaling for utvikling av en språkmodell. – Dette er verdens første avtale der opphaverne får betalt og har mulighet til å reservere seg. At Nasjonalbiblioteket lager denne modellen, og ikke en amerikansk aktør, er av stor verdi, sier NFFOs styreleder Marte Blikstad-Balas.
Avtalen har som mål å sikre lovlig bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i utviklingen av en norsk språkmodell. Administrerende direktør i Kopinor, Hege Munch Gundersen sier at dette har vært et krevende og spennende arbeid – en lignende avtale finnes ikke noe sted i verden. Partene har med andre ord gjort et viktig nybrottsarbeid i internasjonal sammenheng.
Med seg i forhandlingene har Kopinor hatt med seg representanter fra de ulike organisasjonene som representerer opphaverne. Her har styreleder Marte Bliktad-Balas bidratt.
– Kunstig intelligens er en stor trussel for forfattere og oversettere. De mest kjente språkmodellene er trent ved å bryte opphaveres rettigheter. Det har noe å si hvem som lager KI-tjenester og hvordan disse forholder seg til rettighetshaverne, undertreker Blikstad-Balas.
Gjennom forprosjektet Mimir som pågikk fra januar til juli 2024, kom det fram at det ga en verdi å la språkmodellen trene på aviser og bøker, og prosjektet viste at særlig sakprosa og aviser ga resultater av god kvalitet.
Kopinor og Nasjonalbiblioteket har nå kommet til enighet om vilkårene. Neste steg er å få på plass en endelig avtale med Kultur- og likestillingsdepartementet som sikrer finansieringen som skal sørge for kompensasjon til opphaverne.
Viktig av språk- og kulturpolitiske grunner
Avtalen skal sikre at forfattere for betalt når deres tekster brukes til å trene en språkmodell. Nasjonalbibliotekets kommende språkmodell vil kun være trent på materiale som er lovlig samlet inn, og hvor opphaverne blir kompensert.
Avtalen er også viktig av språk- og kulturpolitiske grunner. Den vil bidra til at digitale tjenester kan utvikles på bokmål, nynorsk og samisk. Dette arbeidet vil bidra til å bygge opp en nasjonal KI-infrastruktur og vil være del av vår digitale og kulturelle beredskap.
Klare begrensninger
Avtalen for bøker har mange likheter med avtalen som ble inngått med avisene i fjor, men med noen klare begrensninger for å sikre vilkårene for videre bokproduksjon.
Følgende bøker vil derfor bli tatt ut:
- Forlagslitteratur utgitt siste ti år (for samisk litteratur siste åtte år). Grensen vil være rullerende.
- Skolebøker og fag- og lærebøker utgitt etter 1980 (for samisk litteratur utgitt etter 2019).
- Bøker på bokmål og nynorsk som fortsatt er i salg.
- Bøker oversatt fra andre språk.
Mulig å reservere seg
Rettighetshavere har mulighet til å reservere seg mot at deres tekster blir brukt i treningen av språkmodellen. Det vil bli mulig å reservere seg i forkant og underveis. Man kan reservere seg uavhengig om man er medlem i NFFO eller andre organisasjoner.
Les mer om arbeidet med avtalen i intervjuet med Hege Munch Gundersen
– Nasjonalbibliotekets språkmodeller vil være grunnmodeller som skal tilbys for videre posttrening og tjenesteutvikling. De vil være av en annen størrelsesorden enn modellene fra de kjente KI-gigantene. I stedet for å konkurrere med ChatGPT, vil disse kunne bygges inn i mindre modeller som kan brukes for eksempel på et fastlegekontor, sa spesialrådgiver Trond Myklebust, som har ledet forhandlingene for Nasjonalbiblioteket, på informasjonsmøtet.
KI-avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket
- 45 millioner kroner er rammen partene er enige om for bokavtalen.
- Oppstart er planlagt til 1. januar 2027, dersom finansieringen kommer på plass.
- Alle rettighetshavere kan reservere seg mot at verk brukes i trening av språkmodellen.
- Nyere bøker og sårbart materiale er unntatt, blant annet nyere forlagslitteratur, skolebøker, bøker i salg og oversatte verk.
- Nasjonalbiblioteket og norske universiteter kan trene modellene på samme vilkår.
- Avtalen skal sikre både kompensasjon og kontroll når opphavsrettsbeskyttet materiale brukes til KI-trening.
Få lyspunkter for litteraturen i revidert statsbudsjett
I fjor kom det 12 nye millioner til skolebibliotek i revidert statsbudsjett. – I år finner vi ikke leseløftet igjen i regjeringens foreslåtte budsjett. Det er heller ikke erstattet av andre tiltak som styrker lesing og tilgang til litteratur, sier ...
NFFO søker sekretariatsleder og utvalgsmedlemmer
NFFO skal utrede hvordan norsk kan sikres som kunnskapsspråk i framtida – etter NOU-modell. Nå søker vi sekretariatsleder og utvalgsmedlemmer med sterk analytisk kompetanse og erfaring fra utredningsarbeid.
Usolidarisk omkamp om bibliotekvederlag
At Forfatterforbundet er misfornøyde og gjerne skulle hatt en større andel av bibliotekvederlaget, noterer vi oss. Men de kan ikke dermed hevde at ordningen ikke fungerer, skriver Marte Blikstad-Balas styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og over...