Knallsuksess for NFFOs forfatterskole

Høsten 2021 satte Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) i gang et unikt prosjekt: en egen skole for forfattere som ønsket å fordype seg i sakprosa for barn og unge.
Utgangspunktet for å gjøre dette var at sjangeren var i krise, med få titler og svak forfatterstand.

Prisvinner

Nå inne i det tredje året og tredje kull med forfatterskolen begynner de konkrete resultatene å dukke opp i bokhandlernes hyller. I 2023 har disse tidligere forfatterskole-elevene gitt ut sin første sakprosabok for barn og unge:

• Ragnhild Holmås, Ordenes hårreisende hemmeligheter, Aschehoug
• Elisabeth Moseng, Hei, følelse!, Vigmostad & Bjørke
• Synnøve Veinan Hellerud, Kongen som ble sjørøver, Orkana forlag
• Trude Tjensvold, Vi roper i skogen, Samlaget
• Eirin Holberg, Steinalderen, Samlaget

2023 har vært et friskt forfatterår for førstnevnte i rekka over, bokdebutant Ragnhild Holmås. I høst er det blitt både Riksmålsforbundets litteraturpris og Brageprisen i kategorien åpen klasse, som også i år var sakprosa for barn og unge.
Ragnhild er glad for drahjelpen hun har fått med NFFOs forfatterskole.
– Ordenes hårreisende hemmeligheter får ros for å være både burlesk og faglig på én gang. Den miksen ble til i Forfatterskolens heksegryte. Her utforsket vi avgrensingen mellom lekenhet og faglighet, og jeg fikk både tryggheten og tuppet i ræven jeg trengte for å stå løpet ut, sier Ragnhild Holmås.
– Forfatterskolen utforsker og utvider hva barnesakprosa kan være. Bøkene som hittil har kommet ut, ligner ikke hverandre; de gjør sin egen greie med selvtillit. I sin anmeldelse kalte NRK boken min “Et løft for norsk sakprosa for barn” – den setningen kan jeg takke Forfatterskolen for. Jeg tror at alle skrivende mennesker vil ha nytte av å trene på å skrive sakprosa for barn. Det er skjerpende, ikke fordummende. Man må ha den samme fagligheten i bunn, men i tillegg være kortfattet, klar og underholdende, sier hun.

Viktig premiss

Forfatterskolens prosjektleder i NFFO, Kristine Isaksen, sier at konkrete resultater i form av bokutgivelser – flere utgitte sakprosabøker for barn og unge – har vært det klare målet for forfatterskolen.
– Vi har vært tydelige på at dette ikke er en skriveskole, men et opplegg som skal produsere forfattere og bøker. Bransjekunnskap og kontakt med forlagene er derfor viktig programinnhold på samlingene. Nå begynner bøkene å komme fra det første og andre kullet av elever, og det er svært gledelig: skolen virker!

– Vi gleder oss også over at bøkene som så langt er kommet ut og behandlet av Kulturrådets vurderingsutvalg for ny norsk sakprosa for barn og unge, er innkjøpte. Denne innkjøpsordningen er et trangt nåløye der bare 42 prosent av de påmeldte titlene blir kjøpt inn, som tall for 2022 viser. Et innkjøp betyr både at barn og unge i hele landet vil ha tilgang til bøkene på et lokalt bibliotek, men har også en styrking av forfatterøkonomien siden innkjøp generer royaltyinntekter til opphavspersonene, sier Kristine Isaksen.