Nyheter

Usolidarisk omkamp om bibliotekvederlag

Bilde
30. april 2026

Ilja C. Hendel

At Forfatterforbundet er misfornøyde og gjerne skulle hatt en større andel av bibliotekvederlaget, noterer vi oss. Men de kan ikke dermed hevde at ordningen ikke fungerer, skriver Marte Blikstad-Balas styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening; Ellisiv Lindkvist, leder i Dramatikerforbundet; Sivert Nesbø, leder i Den norske Forfatterforening; Alexander Løken, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Beanca Halvorsen, leder i Norsk Oversetterforening i et debattinnlegg i Morgenbladet.

Norske forfattere og oversettere fortjener organisasjoner som samarbeider godt i en tid der hele det litterære kretsløpet er under sterkt press. Som ledere for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Dramatikerforbundet, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk Oversetterforening, ønsker vi å nyansere påstandene fremsatt av Forfatterforbundet (heretter FF).

FFs styreleder Vibeke Koehler tar til orde for fornyelse i sin kronikk i Morgenbladet 22. april. Hun mener det er på tide å tenke nytt om bibliotekvederlaget, og det etter at FF nylig har tapt en omfattende rettssak mot Den norske Forfatterforening (DnF) om fordeling av bibliotekvederlag. Selv om Koehler avviser at dette er en omkamp om midlene, er det vanskelig å se det som noe annet.

Ifølge FF fungerer dagens forvaltning av bibliotekvederlag dårlig for norske forfattere. Dette er vi ikke enige i. Våre foreninger representerer over 7.000 forfattere og oversettere, og blant våre medlemmer er det tvert imot høy tillit og bred støtte til ordningen. Vi opplever også at den har bred politisk forankring. Det ble i 2024 undertegnet en ny tiårig avtale om vederlaget, noe som signaliserer at feltet er godt fornøyd med måten dette gjøres på i dag, og at det er viktig med forutsigbare avtaler. At FF, som gjerne skulle hatt en større andel av bibliotekvederlaget, er misfornøyde, noterer vi oss. Men de kan ikke dermed hevde at ordningen ikke fungerer.

Noe skurrer også med kunnskapsgrunnlaget og tallene til FF. Koehler skriver at under 10 prosent av de skjønnlitterære forfatterne i Norge i dag får arbeidsstipend fra det årlige bibliotekvederlaget. Her hadde det vært naturlig å se på hvor mange som har søkt og dermed signalisert at de trenger stipend. Det gir et skjevt bilde å regne ut hvor mange som ikke har fått, med en antagelse om at disse lider av mangel på stipendmidler. At mange forfattere mottar mindre diversestipend, tar FF heller ikke hensyn til. Det samme gjelder grunnstipender som flere av våre organisasjoner deler ut.

Videre skriver Koehler at 72 prosent av respondentene i FFs medlemsundersøkelse mener de ikke opplever å ta del i bibliotekvederlagsordningen, og at dette er «et klart tegn på at noe er galt». Kan det tenkes at det er FFs egne tall det er noe galt med? Svarprosenten er på 32 prosent. Det dreier seg om færre enn 150 respondenter. Uten å vite hva de resterende to tredjedelene av medlemsmassen mener, går FF hardt ut med en oppfordring til departementet om å revurdere ordningen. Videre er det verdt å merke seg at FF fra 2022 til 2025 har hatt stor råderett over midlene de har fått tildelt gjennom bibliotekvederlaget, men medlemmene oppgir likevel at de i stor grad ikke opplever å ta del i vederlaget. Det virker underlig. Hvis FFs medlemmer er så misfornøyde, er det kanskje grunn til å se på egen praksis.

Koehler vil at bibliotekvederlaget skal «sikre et levende og dynamisk kulturfelt – der både etablerte forfattere, nye stemmer og forfattere i forskjellige sjangre får muligheten til å utvikle arbeidet sitt». Ironien er at det nettopp er dette vi får gjennom dagens ordning. Våre organisasjoner gir allerede stipender til debutanter, vi utvider og hever nivået på barne- og ungdomslitteratur, vi bidrar til at det skrives nye scenetekster og filmmanus, vi sørger for at forfattere fra hele verden gjøres tilgjengelige på norsk gjennom menneskelige oversettere av høy kvalitet, og vi bygger forfatterskap. Vi evaluerer vår egen stipendpolitikk jevnlig, og er opptatt av å sikre at våre ordninger bidrar til å skape mer kunst og kultur til et bredt publikum.

Det siste feltet trenger nå, er mer splid og uro. Bibliotekvederlaget sikrer nye stemmer, nye sjangre og nye forfatterskap gjennom solidarisk og kollektiv forvaltning av midlene vi alle sammen er med på å skape gjennom bøkene og manusene vi skriver og oversetter. Majoriteten av opphavere i Norge ønsker å slå ring rundt bibliotekvederlaget som et godt kulturpolitisk virkemiddel, og vi ønsker å stå sammen i solidaritet med feltet. Det oppfordrer vi også FF til å gjøre.

Relaterte nyheter

Se alle nyheter

Om nffo

Personvernerklæring

Org.nr: 944 394 958

Adresser

Post: Postboks 172 Bogstadveien 0323 Oslo

Besøk: Uranienborgveien 2, Oslo

Kontakt oss

Tlf: +47 22 12 11 40

mandag, onsdag, fredag: 09.45-11.45


Motta vårt nyhetsbrev

Navn

Epost

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.