Nyheter
Forslag om å forenkle organisasjonsstrukturen i NFFO

Leder i fondsstyret, Anders Vaa, på talerstolen under fjorårets årsmøte
Ilja C. Hendel
Julie Holdal Hansen
På årsmøtet 14. mars skal medlemmene ta stilling til et forslag som vil forenkle måten NFFO og Det faglitterære fond er organisert på.
Bakgrunnen er at lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv., som trådte i kraft i 2021, har ført til at stadig mer av pengestrømmen går direkte til NFFO og ikke lenger via Det faglitterære fond. I praksis er det nå bare bibliotekvederlaget som fortsatt overføres til fondet. Både foreningsstyret og fondsstyret mener derfor at det ikke lenger gir mening å opprettholde fondet som et eget organ med eget styre, eget regnskap og egen revisjon.
Forslaget innebærer at fondsstyret legges ned og erstattes av et nytt organ kalt Det faglitterære råd. Rådet vil fortsette å forvalte stipendordningene, men rapporterer til foreningsstyret i stedet for å være et selvstendig styre. Selve organisasjonsnummeret til fondet beholdes, siden dette er påkrevd av loven om bibliotekvederlag.
For medlemmene vil den viktigste forskjellen være at stipendforvaltningen fortsetter som før – med armlengdes avstand til foreningens styre og objektiv behandling av søknader. Det som endres er at NFFO samlet sett får ett styre og ett regnskap.
Mer tid til faglige vurderinger og stipendforvaltning
Anders Vaa, avtroppende leder i styret for Det faglitterære fond:
– Hvordan vil Det faglitterære råd sikre den samme armlengdes avstanden til foreningsstyret som fondsstyret har hatt?
– Dette var det første spørsmålet vi i fondsstyret stilte også. Uten den samme armlengdes avstanden som før, ville ikke vi kunne godta endringene fra fond til råd. Men for å svare på spørsmålet, så slår instruksen for Det faglitterære råd (se vedlegg 5C) fast at rådet skal forvalte stipendordningene uavhengig av foreningens politiske og organisatoriske ledelse. Og for å garantere denne uavhengigheten, skal rådet velges av årsmøtet, ikke av foreningsstyret.
– Hva vil du si til medlemmer som er bekymret for at stipendforvaltningen blir mindre uavhengig?
– Selv om endringa på papiret kan se dramatisk ut, er dette først og fremst en praktisk endring begrunna i revisors råd og administrative forenklinger, ikke i noe ønske om mer styrekontroll over stipendene. Mandatet for det nye rådet er fortsatt en uavhengig forvaltning av stipendene, og Instruksen for Det faglitterære råd er henta fra Det faglitterære fonds statutter. Det gjøres altså ingen endringer i det faglige ansvaret overfor stipendene.
Cathrine Sandnes, generalsekretær i NFFO:
– Hva betyr denne endringen i praksis for den daglige driften av NFFO?
– I det daglige vil det ikke endre noe i måten vi jobber på. Dette er først og fremst en endring som gir fondsstyret rom til å bruke all sin tid og kapasitet til faglige diskusjoner og forvaltning av stipender.
– Hvor mye ressurser forventer du at foreningen sparer på denne forenklingen?
– Den konkrete innsparingen vil ligge i at vi nå bare vil ha ett regnskap og budsjett, som betyr at vi reduserer kostnader til regnskapsfører, revisor og internt arbeid. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye det vil utgjøre på forhånd, men jeg blir ikke overrasket om det viser seg å bli en innsparing på mer enn hundre tusen kroner.
Les sak 5 Opprettelsen av det faglitterære råd i årsmøtepapirene

Seks millioner kroner til innkjøpsordningen
Statsbudsjettet kom med seks millioner kroner til innkjøpsordningen for litteratur. Men foreløpig er det uklart om noe av dette kommer sakprosaen til gode.

Ingen garanti for flere lærebøker i statsbudsjettet
Regjeringen foreslår 437 millioner kroner til lesetiltak, men forslaget til statsbudsjett gir ingen garanti for at elevene får flere fysiske lærebøker. – Hvis regjeringen mener alvor med å snu den negative utviklingen i leseferdigheter, er skolebøker...

– Alvorlig løftebrudd om KI-millioner
Det er ingen penger til trening av norske språkmodeller basert på opphavsbeskyttet litteratur i regjeringens forslag til statsbudsjett. – Hvis dette går gjennom i Stortinget, vil det praksis innebære en langt svakere og knapt brukbar språkmodell, på ...