Nyheter
NFFO innfører felles habilitetsregelverk

Styreleder Marte Blikstad-Balas la fram forslaget til nytt habilitetsregelverk.
Ilja C. Hendel
Julie Holdal Hansen
NFFOs årsmøte vedtok å innføre et samlet habilitetsregelverk som gjelder for alle foreningens organer. Regelverket tas inn i vedtektene som en ny § 3-2.
Vedtaket innebærer at tillitsvalgte i NFFOs styre, råd, komiteer og øvrige beslutningsorganer ikke skal delta i behandlingen av saker som har særlig betydning for dem selv eller deres nærstående. Tillitsvalgte vurderer selv sin habilitet, men plikter å varsle de øvrige i organet dersom det er tvil. Organet avgjør deretter spørsmålet, og habilitetsvurderinger skal protokollføres.
Styret får ansvar for oppfølging og opplæring av tillitsvalgte, og skal utarbeide en veiledning for praktisering av regelverket.
Samtidig ble de tidligere «Habilitetsregler for behandling av søknader om stipend» fra 2016 opphevet. Disse erstattes av veiledninger vedtatt av foreningsstyret, noe som gir større fleksibilitet og sikrer en felles praksis på tvers av alle organer.
– Saken er knyttet til en generell økt bevissthet om habilitet i bransjen og et behov for tydeligere og like føringer for alle NFFOs organer, sa styreleder Marte Blikstad-Balas i sin presentasjon av saken på årsmøtet.
Behovet for et oppdatert regelverk ble særlig aktualisert etter at Kulturrådet innførte en vesentlig strengere habileitetspraksis fra 1. januar 2026. NFFOs tidligere regulering var fragmentert og vanskelig å orientere seg i – noe både foreningsstyret, fondsstyret og valgkomiteen hadde påpekt.
– Det er ryddigere om alle har den samme grunnplanken, sier generalsekretær Cathrine Sandnes.
Fondsstyret støttet forslaget, og vedtaket ble fattet i tråd med styrets innstilling.
Et tydelig og enhetlig habilitetsregelverk er avgjørende for at medlemmer, stipendsøkere og allmennheten skal ha tillit til at NFFOs arbeid – og ikke minst forvaltningen av kollektive vederlagsmidler – skjer på et objektivt og rettferdig grunnlag.

Trenger vi en ny sjekkliste for sakprosa?
En ny arbeidsgruppe har gjenopptatt arbeidet med etikk i sakprosa, ledet av Sven Egil Omdal.

Læreboka som motvekt til digital støy
Etter Riksrevisjonens alvorlige rapport om elevenes lese- og skriveferdigheter spør NFFO hvilken rolle læreboka kan spille i framtidas skole. To erfarne lærebokforfattere mener boka kan gi elevene mer ro, oversikt og utholdenhet i en stadig mer digit...

– Lese- og skriveferdighetene er grunnleggende demokratisk beredskap
Etter å ha lest Riksrevisjonens knusende rapport om norske elevers manglende lese- og skriveferdigheter, understreker Marte Blikstad-Balas betydningen av virkemidler som monner. Vi kan ikke la denne alvorlige utviklingen fortsette.