Seks millioner kroner til innkjøpsordningen

NFFO har i mange år kjempet for bedre innkjøpsordning for sakprosabøker til norske bibliotek. Men heller ikke år ringte vi til Baker Hansen for å bestille den aller største kaken å feire med. Foreningen har tidligere framsatt krav om en økning på 47,4 millioner kroner til ordningen.

Men - seks millioner til litteraturen er ikke null kroner, og NFFOs generalsekretær Cathrine Sandnes har håp om at noe av det kan tilfalle sakprosaen.

Altfor mange som ikke kommer ut

– Siden innkjøpsordningen for ny sakprosa for voksne er den mest underfinansierte ordningen med en innkjøpsprosent på bare 36 prosent i fjor, forventer vi økning her. Dersom Stortinget vedtar økningen, er det Kulturrådet som avgjør fordelingsbudsjettet på sitt første møte i 2027.

Men selv om det skulle bli noe der, vil Sandnes likevel jobbe hardt framover for å gi sakprosaen en mye større plass i budsjettene.

– Det vil fortsatt være altfor mange gode dokumentarer, biografier, historiske bøker, forskningsformidling til et bredt publikum og debattbøker som ikke når ut til potensielle lesere rundt i landets biblioteker. Vi mener ordningen er avgjørende for en demokratisk tilgang til kunnskap og litteratur.

Bør prioriteres

En annen litteraturordning som fikk økt tilskudd i gårsdagens budsjettforslag, var Statens kunstnerstipend. Også her er sakprosaen underkjent, sier Sandnes.

– Vi er glade for at det foreslås å øke potten for etableringsstipend for unge kunstnere fra 22,1 millioner kroner i 2026 til 25,9 millioner kroner i 2027, og at regjeringen har bestemt at alle kunstnergrupper skal ha disse hjemlene. De faglitterære forfatterne og oversetterne har ingen etableringsstipend for unge kunstnere per nå, og forventer å bli prioritert nå. 

Et knapphetsgode

De faglitterære forfatterne og oversetterne har svært få hjemler i forhold til antallet utgivelser og leserinteressen for sjangeren, sier Sandnes.

– Med åtte arbeidsstipendhjemler, to hjemler for seniorkunstnere/etablerte kunstnere og en diversestipendpott på 400 000 kr, er Statens kunstnerstipend et knapphetsgode i så stor grad at mange lar være å søke. Vi vet at behovet blant faglitterære forfattere og oversettere er stort for å ha økonomisk mulighet til å skrive i vanlig arbeidstid.

– Statens kunstnerstipend er et viktig virkemiddel for å sørge for at forfattere og oversettere har trygge og forutsigbare rammevilkår slik at de kan utvikle sitt forfatter- og oversetterskap, og er dessuten en anerkjennelse av at vår sjanger også blir sett på som skrivekunst av staten, sier Cathrine Sandnes.

Norgeskunnskap i utlandet

Norgeskunnskap i utlandet er annen ordning det var knyttet spenning til i årets statsbudsjettforslag. I fjor ble den halvert i budsjettet til Kunnskapsdepartementet og foreslått utfaset i år. Ordningen rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer, gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.

– Rundt 5000–6000 studenter har tatt norsk hvert år gjennom ordningen og i flere tiår har den rekruttert oversettere og bygget fagmiljøer for norsk internasjonalt. 61 universiteter og institusjoner fra hele verden signerte et felles brev der de advarte mot avviklingen, og NFFO engasjerte seg også tidlig i saken.

– Vi er derfor glade for å se i budsjettforslaget i år at ordningen foreslås flyttet over til Utenriksdepartementet. Der blir den en del av en større post, post 79 Interessefremme, og det er usikkert hvilken innretning og omfang den vil få her. NFFO kommer til å følge opp denne ordningen, sier Cathrine Sandnes.