Hva skjer med Tommy Olsen?

Familiefaren Tommy Olsen fra Tromsø, var en av de mange nordmennene som dro under flyktningkrisen 2015 for å hjelpe flyktninger. Noe han gjorde flere ganger i etterkant også som hjelpearbeider. For å vise verden hva han så der nede, startet han Facebook-siden Aegean Boat Report. En side som har 90 000 følgere daglige som får oppdateringer om menneskerettighetsbrudd i Egeerhavet og de greske øyene.

Denne uken ble Olsen arrestert av norske myndigheter og felt i tingretten for å bli utlevert til Hellas. Han er siktet for menneskesmugling, tilrettelegging for ulovlig opphold og deltakelse i en kriminell organisasjon.

– Dersom Tommy nå blir utlevert til Hellas er alle vi som skriver kronikker, bøker og dokumenterer vår tids menneskerettighetsbrudd i fare. Meg selv inkludert. Vi kan ikke leve i frykt for det vi skriver og vi kan ikke la oss kneble fordi land vil dekke over sine overgrep, skriver Kristina Quintano, Brageprisvinneren som har skrevet om samme tema.

Politisk motivert

Denne mailen fikk alarmene til å gå her i Uranieborgveien 2.

– Mellom mars 2020 og juni 2021 dokumenterte Aegean Boat Report 491 hendelser med til sammen 14 720 mennesker som var blitt fratatt sin rett til å søke asyl av en bevæpnet kystvakt som oppfører seg som milits i sitt forsvar av Hellas for å unngå at kvinner, menn og barn kommer i land. Gjennom lydfiler og filmopptak både ser og hører vi mennesker trygle for livet mens gresk kystvakt i EUs navn skyver dem ut igjen på havet. Den 10. juni 2021 ble en slik filmet hendelse lagt ut på nettsiden til Aegean Boat Report, forteller Quintano oss.

Internasjonale redaksjoner, blant dem BBC og CNN, har tatt i bruk materialet hans i sin dekning av situasjonen i Egeerhavet. Dokumentasjonen hans har dermed blitt en sentral kilde til å forstå hvordan flyktninger blir møtt når de forsøker å ta seg over havet.

Over tid har arbeidet hans vist fram konsekvensene av EUs mislykkede Tyrkiaavtale. Materialet fra Aegean Boat Report gir et vedvarende bilde av grove overgrep. Quintano beskriver denne praksisen som såkalte «pushbacks», altså ulovlig bortvisning over en grense der mennesker etter folkeretten har krav på å få søke asyl.

– Det er ikke sjeldent de blir mishandlet, avkledd, fratatt alle eiendeler, plassert i oppblåsbare båter og skjøvet ut igjen på åpent hav. Noen ganger med dødelig utfall.

Selv om dette omhandler en dokumentarist og ikke en forfatter, er det likevel relevant for NFFO som forfatter- og oversetterorganisasjon. For mange av våre medlemmer arbeider tilsynelatende på samme måte som Tommy Olsen. Eller som Quintano sier selv:
– Tommy gjør nøyaktig det samme som jeg gjør, forskjellen er bare at min dokumentasjon blir til bøker.

Mandagsmøtet som ble til gravesak

Vi hadde naturligvis mange spørsmål rundt bordet mens vi diskuterte dette gjennom uka. Det første spørsmålet var: – Hva er årsaken til at norsk tingrett (og eventuelt lagmansrett) mener greske myndigheter har utleveringsrett i denne saken?

Ifølge kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett 16. mars mener retten at vilkårene for å overlevere ham til Hellas er oppfylt, og at det ikke er deres oppgave å gå inn i selve straffesaken. Retten legger til grunn den europeiske arrestordren Hellas har utstedt, og vurderer at den formelle terskelen for utlevering er møtt. Han risikerer 15-20 års fengsel.

Deretter sendte vi en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet, til Olsens advokat. Brynjulf Risnes og til politisk rådgiver i Amnesty International, Beate Ekeløve‑Slydal. Kun Amnesty svarte.

Nedenfor følger spørsmålene vi stilte og svarene fra rådgiver Ekeløve-Slydal.

NB: Vi har etter beste evne plassert svarene under spørsmålene vi sendte.

Hvordan vurderer Amnesty de greske anklagene mot Tommy Olsen?

– Amnesty International stiller seg svært kritisk til straffeforfølgelsen som den norske menneskerettighetsforsvareren Tommy Olsen utsettes for i Hellas, og anser anklagene mot ham for å være grunnløse. Vi ber derfor norske myndigheter om ikke å utlevere ham til Hellas.

– Amnesty har i flere år støttet Tommy Olsen og mener at han gjør et viktig menneskerettighetsarbeid. Han bruker sin ytrings- og informasjonsfrihet til å dokumenter og informere om pushbacks greske myndigheter utsetter båtflyktninger for når disse forsøker å krysse Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas.

Hvorfor mener Amnesty at dette er et menneskerettighetsproblem, og ikke en kriminalsak?

– Kriminaliseringen av hans humanitær- og dokumentasjonsarbeid skjer i et klima med økende fiendtlighet mot flyktninger og migranter, og de som hjelper dem i Hellas. Økt fiendtlighet mot flyktninger og migranter ser vi i mange land i Europa, inkludert i Norge.

Hvordan vurderer Amnesty Hellas’ historikk med å tiltale frivillige og dokumentarister som jobber med flyktninger?

– I 2020 dokumenterte Amnesty International hvordan greske myndigheter har misbrukt smugleranklager mot menneskerettighetsforsvarere. Gresk lov er i strid med den folkerettslige definisjonen av «smugling» og beskytter ikke humanitærarbeidere og redningsarbeidere, og andre som handler med et humanitært mål, som Tommy Olsen, tilstrekkelig mot straff eller rettsforfølgelse.

Mener Amnesty at dette inngår i et større mønster?

– Flere personer har blitt utsatt for lignende etterforskning og straffeforfølgelse, og et utallig antall migranter og flyktninger har opplevd voldelige overgrep både i landet og ved grensene. For kort tid siden vedtok Hellas nye regler som gjør medlemskap i en registrert migrasjonsorganisasjon til en skjerpende faktor i såkalte smuglersaker, noe som skaper en farlig og uberettiget kobling mellom legitimt humanitært arbeid og kriminell aktivitet.

– For en drøy måned siden ble 24 humanitærarbeidere frikjent for smugleranklager etter en syv år lang rettsprosess. En av disse er den unge irske studenten Séan Binder som ble arrestert i Hellas, holdt et år i varetekt, og som nå syv år senere er endelig frikjent for de samme alvorlige anklagene som greske myndigheter har rettet mot Tommy Olsen. Séan var humanitærarbeider.

Hvilket signal vil en eventuell utlevering sende til norske dokumentarister, journalister og forfattere som jobber med menneskerettigheter?

– Arrestordren og utleveringsbegjæringen på Tommy Olsen sender et klart budskap om at dokumentasjonsarbeidet hans og humanitært arbeid knyttet til flyktninger og migranter fortsatt er truet i Hellas. Amnesty mener at greske myndigheters straffeforfølgelse av Tommy Olsen, og humanitærarbeidere som arbeider for flyktninger og migranter, gjøres for å avskrekke andre ifra å gjøre lignende arbeid.

Hvordan vurderer Amnesty denne saken i lys av ytringsfriheten?

– Dersom norske myndigheter beslutter å utlevere Tommy Olsen til Hellas mener Amnesty at Norge anser det som legitimt å straffeforfølge en menneskerettighetsforsvarer som bruker sin ytrings- og forsamlingsfrihet.

Hva vil skje om han utleveres?

– Dersom han utleveres til Hellas risikerer han å sitte opptil 18 måneder i varetekt før saken i det hele tatt kommer for domstolen, og utsettes for en rettsprosess som tar mange år før han frikjennes. Det er dårlige soningsforhold i overfylte greske fengsler. En utlevering vil kunne være i strid med torturkonvensjonen og at Tommy Olsen utsettes for umenneskelig eller annen nedverdigende behandling.

NFFO mener

– Vi i NFFO stiller oss bak vurderingene til Amnesty, Fritt Ord, Fagforbundet, Norsk PEN, Human Rights Watch og Kristina Quintano. Vi mener dette er en sak som angår alle som arbeider med ytringsfrihet, dokumentasjon og formidling. Når mennesker som bidrar til å synliggjøre humanitære forhold risikerer straffeforfølgelse, utfordres grunnleggende prinsipper i et åpent samfunn, sier styreleder i NFFO, Marte Blikstad-Balas.

– Derfor følger vi saken tett og forventer at norske myndigheter sikrer en rettferdig behandling, i tråd med internasjonale forpliktelser til å beskytte menneskerettighetsforkjempere.