Handlingsprogram for 2026

Programmet er organisert rundt tre områder: NFFO som medlemsorganisasjon, som forvalter av stipender, rettigheter og avtaler, og som samfunnsaktør på det kultur- og kunnskapspolitiske feltet.

Medlemsorganisasjonen må styrkes

Medlemstallet er historisk lavt, og programmet slår fast at 2026 må bli året da NFFO starter arbeidet med å gjøre medlemskapet uunnværlig. Konkrete tiltak inkluderer styrking av regionkontaktene, flere kurs og møteplasser, og en gjennomgang av inntakskravet slik at også forfattere og oversettere av barne- og ungdomsbøker kan bli medlemmer etter første utgivelse. Les mer om sistnevnte forslag her.

Kunstig intelligens er en hovedsak

Programmet vier mye plass til konsekvensene av generativ kunstig intelligens for forfattere og oversettere. NFFO skal jobbe for beskyttelsesmekanismer, kompensasjonsordninger og regler for KI-merking av bøker – både nasjonalt og internasjonalt.

Medlemsforslag kom med i programmet

Et forslag fremmet av Liv Bjørnhaug Johansen, Anna Blix og Anne Bitsch er tatt inn i programmet i bearbeidet form. NFFO skal starte arbeidet med et støtteapparat for forfattere og oversettere som blir utsatt for trusler på grunn av sitt forfatterskap. Det skal opprettes en arbeidsgruppe med forfattere og representanter fra forlag for å utarbeide konkrete retningslinjer.

Styreleder Marte Blikstad-Balas vil særlig trekke fram følgende tre momenter fra programmet:
– Årets handlingsprogram er delt inn i tre tematiske områder, og det er ingen tilfeldighet at det første området heter "NFFO som demokratisk medlemsorganisasjon". Her har vi en rekke forslag til hva vi bør gjøre fremover for å sikre både at medlemsdemokratiet fungerer godt og at flere forfattere og oversettere føler at medlemskapet gir dem så mye at det oppleves som uunnværlig. Vi ønsker også å rekruttere enda flere medlemmer, slik at vi bevarer og styrker den posisjonen vi har i dag. 

Et velkjent satsningsområde for NFFO er innkjøpsordningen og at det må skje noe med den. Vi kan ikke leve med at så mange gode sakprosabøker ikke blir tilgjengelig på bibliotekene rundt omkring fordi det ikke settes av nok penger. Vi vet at det ikke er kvalitet som felles disse bøkene, men at det rett og slett ikke prioriteres på samme måte som de skjønnlitterære verkene. Slik kan vi ikke ha det, og dette skal NFFO jobbe enda mer for å endre. 

Til slutt mener jeg vi må snakke om skrivekrisen også, ikke bare lesekrisen. Per i dag vet vi ikke nok om barn og unges skrivekompetanse siden vi bare måler lesingen deres i de store internasjonale undersøkelsene. Men det er, mildt sagt, lite som tyder på at svake lesere er gode skrivere. Så jeg mener NFFO i 2026 må sette skrivekrisa på dagsorden. Hvem skal skrive fremtidens sakprosa? Jo, de som går på skolen nå. Da må vi passe på at de faktisk har tilstrekkelig skrivekompetanse.

Dette er noen av sakene, men alt som står i handlingsprogrammet er viktig! Derfor er det lurt å lese det godt før vi møtes på årsmøtet, hvor den skal diskuteres, legger hun til.

Les forslaget til handlingsprogram i sin helhet her under sak 7