Fortsatt nedgang i salget av trykte lærebøker for hele utdanningsløpet

“Norske universiteter og høgskoler må ta større ansvar for det norske språket”, sier fungerende generalsekretær i NFFO, Jørgen Lorentzen.

Det er et press om at forskning skal gjøres tilgjengelig i internasjonale tidsskrifter, og undervisnings- og publiseringsspråket er i større og større grad engelsk. Uten at de ansatte ved disse institusjonene bruker nynorsk og bokmål aktivt i forskningen og formidlingen, blir det norske språket fattigere. Det finnes alt for få insentiver for forskere til å publisere på norsk og til å sette opp norskskrevne kilder på pensum.

Færre trykte lærebøker i skolen

Fysiske bøker bidrar til bedre konsentrasjon og leseforståelse. Regjeringen øremerket 300 millioner kroner til trykte læremiddel i revidert statsbudsjett i fjor for å rette opp i ubalansen mellom digitale læremiddel og skrevne lærebøker i grunnskolen. Bransjestatistikken viser at både elever og studenter har tilgang til stadig færre trykte lærebøker. Nå må regjeringen følge opp at de ekstra midlene til lærebøker når fram til elevene.

Omsetningsvekst i allmennmarkedet 

Det er imidlertid verdt å legge merke til at interessen for sakprosa gjør tallene for allmennmarkedet til hyggeligere lesning. Sakprosa for voksne øker med hele 10 prosent, og både oversatt og norsk sakprosa vokser. “Vi er glade for at norsk sakprosa i innbundet format selger godt. Det er viktig for skribentøkonomien, forlagenes vilje til å satse på sjangeren, og samfunnets beredskapslager av fakta, kilder og ny kunnskap, avslutter Lorentzen.

Se bransjetallene fra Forleggerforeningen her