Nyheter
Fortsatt nedgang i salget av trykte lærebøker for hele utdanningsløpet
Bransjestatistikken viser at både elever og studenter har tilgang til stadig færre trykte lærebøker.
Ilja C. Hendel
Kristine Isaksen
Forleggerforeningen la nylig fram bransjetall for 2024. Disse viser et dramatisk fall i salg av lærebøker i grunnskolen (12 prosent) og pensumbøker i akademia (16 prosent). På tre år er nedgangen på alarmerende 36 prosent i akademia.
“Norske universiteter og høgskoler må ta større ansvar for det norske språket”, sier fungerende generalsekretær i NFFO, Jørgen Lorentzen.
Det er et press om at forskning skal gjøres tilgjengelig i internasjonale tidsskrifter, og undervisnings- og publiseringsspråket er i større og større grad engelsk. Uten at de ansatte ved disse institusjonene bruker nynorsk og bokmål aktivt i forskningen og formidlingen, blir det norske språket fattigere. Det finnes alt for få insentiver for forskere til å publisere på norsk og til å sette opp norskskrevne kilder på pensum.
Færre trykte lærebøker i skolen
Fysiske bøker bidrar til bedre konsentrasjon og leseforståelse. Regjeringen øremerket 300 millioner kroner til trykte læremiddel i revidert statsbudsjett i fjor for å rette opp i ubalansen mellom digitale læremiddel og skrevne lærebøker i grunnskolen. Bransjestatistikken viser at både elever og studenter har tilgang til stadig færre trykte lærebøker. Nå må regjeringen følge opp at de ekstra midlene til lærebøker når fram til elevene.
Omsetningsvekst i allmennmarkedet
Det er imidlertid verdt å legge merke til at interessen for sakprosa gjør tallene for allmennmarkedet til hyggeligere lesning. Sakprosa for voksne øker med hele 10 prosent, og både oversatt og norsk sakprosa vokser. “Vi er glade for at norsk sakprosa i innbundet format selger godt. Det er viktig for skribentøkonomien, forlagenes vilje til å satse på sjangeren, og samfunnets beredskapslager av fakta, kilder og ny kunnskap, avslutter Lorentzen.
Medvind for sakprosaen i 2025
Til tross for skjermtid, KI og uro for lesingen, ble 2025 et år som ga norsk sakprosa ny kraft. Det er verdt å ta med seg inn i et nytt år.
Et stort tap for norsk litteratur i utlandet
Regjeringen foreslår å kutte Ordninga for Norgeskunnskap i utlandet – først med en halvering i 2026, deretter full avvikling i 2027. NFFO mener dette vil svekke en sentral infrastruktur for norsk språk, litteratur og fagkunnskap internasjonalt.
Systemer fungerer
Det er godt å se at systemene virker. At vi lever i et land der ytringsfriheten ikke knebles bare fordi noen misliker det som blir sagt. Og dersom noe usant blir sagt, kan de ansvarlige holdes til ansvar. Det er det viktigste med saken om boken «Hvi...