Én bok pr. elev pr. fag

Teksten ble publisert som debattinnlegg i Aftenposten 24.09.2026.

Kunnskapsdepartementets forslag om å endre opplæringsloven er nå ute på høring. Der legger forslaget opp til at trykte læremidler skal være tilgjengelige i opplæringen i grunnskolen. Det er vel og bra, men på langt nær nok.

Skal vi ta konsekvensene av de ferske Pisa-tallene og de siste årenes utvikling i unges lese-, skrive- og læringsvansker, må loven gå ett vesentlig skritt lenger enn den legger opp til nå.

Fysisk lærebok

I dette ligger en stor forskjell. Definisjonen av læremiddel i den norske opplæringsloven pr. nå er ikke dekkende for lærebøker.

«Trykte læremiddel og læringsressurser» kan like gjerne forstås som utskrifter av tekster hentet fra Internett eller kopier fra et lappeteppe av bøker. I den svenske definisjonen er det et krav at utgiveren skal være profesjonell.

Hvorfor er den fysiske læreboken så viktig?

Læreboken er skrevet med ett mål for øye: at eleven skal lære noe nytt i det aktuelle faget. Den tar utgangspunkt i hva læreplanene sier eleven skal kunne, og er skreddersydd for å skape et felles utgangspunkt for god undervisning. Den er skrevet av en fagperson som kjenner både faget, læreplanene og hvordan det er å undervise elever i ulike aldre.

Hver elev

Boken er et overlegent medium når det gjelder håndfast og oversiktlig informasjon om hva som er det viktigste i det enkelte fag, både for elever, lærere og foresatte. Det styrker samarbeidet mellom skolen og foreldrene når eleven har lærebøker med seg hjem i sekken. Derfor er det også viktig at elevene får hver sin bok.

Mange barn i dag vet knapt hvordan det er å lære gjennom sammenhengende lesing. Å lære seg å jobbe med en bok over lengre tid vil gjøre elevene bedre studieforberedt og ruste dem bedre til fremtidig deltakelse i arbeidslivet og samfunnet.

Lærebøker er grunnleggende infrastruktur for læring. Da må vi sikre at alle får. Målet må være én lærebok til hver elev hvert skoleår i alle sentrale fag.