Nyheter
Ikke glem sakprosaen, Anette!

Ilja C. Hendel
Leserinnlegg publisert i Klassekampen 7. mai.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen holdt nylig (26.4.) en viktig redegjørelse i Stortinget om mediepolitikk og ytringsfrihet. Her var det mange kloke tanker om hvordan staten på best mulig måte kan legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Presse, digitale plattformer, film og NRK fikk mye plass, men bøker var ikke nevnt med ett ord. I et ytringsfrihetsperspektiv står imidlertid sakprosaen og journalistikken side ved side. Gode sakprosabøker gir innsikt, øker kunnskapsnivået, inviterer til kritisk refleksjon, fremmer demokrati og demmer opp mot samfunnsutfordringer knyttet til «fake news», konspirasjonsteorier og utenforskap. De samme argumentene som begrunner en offensiv satsing på mediene, gjelder også sakprosaen.
Andrej Kurkov, lederen av ukrainsk PEN, gav oss en tankevekkende påminnelse om sakprosaens betydning da han var på besøk i Norge for noen uker siden. Hans overordnede ønske var enkelt: Hjelp oss med å gjøre tilgjengelig og formidle sakprosabøker som gir kunnskap om Ukraina, slik at alle kan forstå situasjonen vi befinner oss i! Kurkov mente at den måten flesteparten av oss kan bidra med noe positivt for ukrainerne på, er å vise interesse for deres historie, samfunn og befolkning. Kurkovs oppfordring sier ganske mye om hva litteratur kan bety i krisetider, og hvordan bøker kan bidra til å bygge broer mellom mennesker. I sin redegjørelse fortalte Trettebergstuen at hun vil legge fram konkrete tiltak for å styrke ytringsfriheten i forbindelse med at Ytringsfrihetskommisjonen legger fram sin rapport 15. august. Men allerede før valget lovet statsråden å styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for sakprosa betydelig (VG, 10.11.20). En slik styrking vil være et effektivt bidrag til å bedre ytringsfrihetens kår: forfattere og oversettere av sakprosa får et honorar som bidrar til at de kan skrive og oversette vesentlige bøker, forlagene får støtte til å utgi bøker om et mangfold av temaer og lesere i alle aldre kan låne kvalitetslitteratur fra folkebibliotekene over hele landet. Derfor burde litteraturminister Trettebergstuen benytte anledningen allerede i revidert statsbudsjett som legges fram den 12. mai, til å vise at regjeringen ønsker å prioritere gode ytringsfrihetstiltak.
Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Få lyspunkter for litteraturen i revidert statsbudsjett
I fjor kom det 12 nye millioner til skolebibliotek i revidert statsbudsjett. – I år finner vi ikke leseløftet igjen i regjeringens foreslåtte budsjett. Det er heller ikke erstattet av andre tiltak som styrker lesing og tilgang til litteratur, sier ...

Usolidarisk omkamp om bibliotekvederlag
At Forfatterforbundet er misfornøyde og gjerne skulle hatt en større andel av bibliotekvederlaget, noterer vi oss. Men de kan ikke dermed hevde at ordningen ikke fungerer, skriver Marte Blikstad-Balas styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og over...

NFFO innfører felles habilitetsregelverk
NFFOs årsmøte vedtok å innføre et samlet habilitetsregelverk som gjelder for alle foreningens organer. Regelverket tas inn i vedtektene som en ny § 3-2.