Egil Halmøy er vinneren av årets Rosettapris

Trist tiger er Neige Sinnos skarpe og selvgranskende beretning fra hennes barndom. Mellom sju og fjorten år ble hun utsatt for overgrep fra stefaren. Først som voksen vender hun tilbake til hendelsene i skrift, med et nøkternt, analytisk blikk – uten sentimentalitet, uten selvmedlidenhet – i et forsøk på å desarmere det hun selv kaller «den lille bomben» i eget liv.

Boka gjorde et sterkt inntrykk på oversetteren. – Selvfølgelig vet man at sånne ting skjer, men det er likevel noe helt annet å lese slike konkrete vitnesbyrd. Det gjør det mye mer virkelig.

Forlaget Cappelen Damm beskriver Trist tiger som en bok der Neige Sinno både utforsker sin egen erfaring og følger sporene den har satt. Hun ser sitt eget traume i lys av litteraturen og inviterer leseren med på nye tolkninger av klassikere – blant annet Nabokovs Lolita og verk av Virginia Woolf – i Egil Halmøys norske oversettelse.

Metode og prosess

Vi møter Halmøy på kontoret vårt i NFFO for å prate om hans metode og prosess i oversettelsen av Trist tiger.– Det er ikke sånn at jeg tenker eksplisitt på hvordan jeg skal fange tonen og stemningen i originalen. Jeg prøver å tenke sånn: Hvis forfatteren hadde behersket norsk like godt som sitt eget morsmål og skulle skrive boka på norsk, hvordan ville hen skrevet denne setningen da? Får jeg til dette, tror jeg ting som tone og stemning følger automatisk med på kjøpet.

Den mest krevende delen var et juridisk dokument fra den franske rettsprosessen. – Jeg oppdaget hvor fremmed mange franske juridiske formuleringer var for meg. Det var den suverent vanskeligste biten.

Språkglede som drivkraft

Halmøy vokste opp med fransk mor og begynte etter hvert å interessere seg for litteratur, så det å oversette bøker fra fransk var ikke et helt unaturlig yrkesvalg.

– En dag sendte jeg et forlag en prøveoversettelse av noen sider fra en roman av en av mine yndlingsforfattere, og så var jeg i gang,Siden den gang har han oversatt en lang rekke bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, mest fra fransk og engelsk. Han synes det er vanskelig å peke på konkrete ting arbeidet har lært ham. – Men én ting jeg oppdaget fort, var at jeg ikke kunne språkreglene så godt som jeg trodde før jeg begynte å oversette. Jeg trodde jeg kunne dem intuitivt, basert på all lesningen min, men da jeg fikk tilbake min første språkvask og korrektur, skjønte jeg at det ikke stemte.

At han vant denne prisen var en hyggelig anerkjennelse.

– Nei, jeg ble veldig glad, så det betyr absolutt mye. Det er fint at arbeidet man gjør blir satt pris på. For oversetterfaget er det viktig at også sakprosaen påskjønnes med en oversetterpris. Den er ikke mindre viktig enn skjønnlitteraturen. Det er vel ikke så mange år siden Rosettaprisen ble opprettet. Det var på tide.

En bok som angår alle

Trist tiger angår også lesere som ikke har lignende erfaringer som forfatteren, mener Halmøy.

– Vi har godt av å lese om erfaringer vi ikke har selv, det kan utvide vår forståelse for andre mennesker. Boka har også et samfunnsperspektiv som angår alle. Sinno viser blant annet hvordan ulike strukturer i samfunnet bidrar til å gjøre overgrep mulig, og til at de forblir usynlige.

I juryens begrunnelse beskriver de oversettelsesarbeidet og boken slik:

– Det viktigste er ikke hva som har blitt gjort med oss, men hva vi selv gjør med hva som er blitt gjort med oss», skriver Neige Sinno et sted i Trist tiger … Det er en enkel og kompleks, naken og spørrende, og fremfor alt analytisk utforskende tekst – en tekst som strekker seg ut i mange retninger, men alltid med den smertefulle opplevelsen som omdreiningspunkt. Alt dette har oversetteren ivaretatt på en beundringsverdig presis og stringent måte i den norske utgaven. Presis, men også levende; stringent, men også lyttende. I Egil Halmøys oversettelse er Trist tiger blitt en like god som vond bok å lese på norsk.

Teknologi og fremtid

Som mange i bransjen merker Halmøy at teknologien rykker nærmere. KI-oversatte bøker finnes allerede, om enn i liten skala foreløpig. Det er noe mange i hans fagfelt er bevisst på og bekymret for.

– KI kan brukes til mye, men når jeg oversetter, tar jeg meg stadig i å tenke at dette valget jeg gjorde nå, kunne KI aldri gjort. Og da snakker jeg om viktige valg som gjør oversettelsen bedre. Det er også andre grunner til å holde på menneskelige oversettelser: Litt på samme måte som en vesentlig del av gleden ved å lese en bok er å vite at det er et menneske som står bak alle disse tankene og formuleringene, føles det tilfredsstillende, iallfall for meg, å vite at det er et menneske som står bak oversettelsen.