Disse er nominerte til Rosettaprisen!

Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings pris for beste oversatte sakprosabok i året før tildelingen. Juryen bestående av Agnete Øye, Ole Jan Borgund og Christian Rugstad har i månedsvis lest seg gjennom store deler av sakprosaen som utkom på norsk i fjor, og nå har de altså nominasjonslista klar – som ser slik ut:

• Bjørn Helge Sandvei og Glenn Wehus for deres oversettelse av Eusebius Caesariensis' Kirkehistorier (Verbum). Språk: Gammelgresk til norsk.
• Eivind Lilleskjæret for sin oversettelse av Annabelle Hirschs Kvinneting – historien i 100 gjenstander (Res publica). Språk: Tysk til norsk.
• Thorleif Sjøgren-Erichsen for sin oversettelse av Julian Sanctons Galehus ved verdens ende (Aschehoug). Språk: Engelsk til norsk.
• Hedda Vormeland for sin oversettelse av Joël Broekaerts Bønnekrønikene –tolv belgfrukter som endret verdenshistorien (Gursli Berg).Språk: Nederlandsk til norsk.
• Gøril Eldøen for sin oversettelse av Charlotte Delbos Auschwitz og ettertiden I: Ingen av oss skal vende tilbake (Dreyers forlag). Språk: Fransk til norsk.

To overordnede kriterer

— Vi er veldig glade for den store bredden på lista over de fem nominerte, sier Agnete Øye i juryen.
— Både innholdsmessig og språklig er det stor spennvidde. Vi har én engelsk oversettelse, én nederlandsk, én tysk, én fransk og én gammelgresk. Og det er selvfølgelig høy kvalitet på alle fem, enda de er veldig forskjellige, med ulik tematikk og stilleie. Oversettelsene er gjort med god følelse for originalens stil og innhold.

— Er det et spesielt kriterie som veier tyngst av alt, helt uavhengig av hvilken type sakprosa det er snakk om?

— Vi har to overordnede kriterier. Oversettelsen skal være kongenial med originalen, altså samsvare godt med originalteksten. Og så må det være god norsk. To ganske enkle, objektive kriterier, men som er vanskelig å oppfylle i praksis.

Juryen har vurdert 43 titler, fra ni ulike språk, forteller Øye.

— Vi har lest både de som er forlagsnominert, medlemsnominerte og vi har valgt ut bøker selv, ut fra hva vi selv synes er relevant. Det var relativt få forlagsnominerte i år, og synes at forlagene kan være mer aktive når det gjelder å nominere bøker. Det er oppfordring vi gjerne sender videre til neste års nominasjonsprosess. Dessverre er også forsvinnende få nynorske oversettelser på årets liste. Og det er beklagelig, synes vi. Men alt i alt, det er et knippe gode bøker med solide oversettelser som nå er nominert, sier Agnete Øye.

Juryens uttalelser

Les mer under hva juryen skriver i sine vurderinger av de enkelte oversettelsene.

Ingen av oss skal vende tilbake. Auschwitz og ettertiden (1), oversatt fra fransk av Gøril Eldøen

Charlotte Delbo (1913–1985) var en fransk forfatter og motstandskvinne som ble arrestert i 1942 og deportert til Auschwitz sammen med 229 andre kvinner, før hun senere ble overført til Ravensbrück. Hun overlevde og skrev senere en rekke bøker om erfaringene fra konsentrasjonsleirene. Ingen av oss skal vende tilbake er første del av trilogien Auschwitz og ettertiden og ble utgitt på originalspråket i 1965.

Teksten er et rystende vitnesbyrd om grusomhetene som ble begått mot fangene, skrevet i et dels nøkternt, dels lyrisk språk som samtidig beskriver brutaliteten på grafisk vis. Gøril Eldøen har med sin oversettelse vist utpreget gehør for originalens særpreg, og evnet å gjengi Delbos korthugde stil og direkte beskrivelser av de bestialske handlingene på en måte som både ivaretar tekstens alvor og verdighet, og samtidig klinger naturlig på norsk.

Kirkehistorie, oversatt fra gresk av Bjørn Helge Sandvei og Glenn Wehus

Evsebios av Caesarea (ca. 260/265–339) begikk med sin Kirkehistorie et banebrytende arbeid, verket er den første sammenhengende beskrivelsen av kristendommens historie fram til årene like før kirkemøtet i Nikea i 325, og representerte slik en helt ny sjanger. Evsebios gjorde også utstrakt bruk av sitater fra eldre tekster, og verket utgjør slik også en verdifull kilde til kunnskap om både førkristen litteratur og filosofi, politiske traktater og brev og kirkelige forfattere.

Med denne oversettelsen foreligger verket for første gang på norsk. Inkludert i oversettelsen er også Evsebios’ Martyrene i Palestina, også denne for første gang i norsk språkdrakt. Oversettelsen er dermed et viktig bidrag innenfor flere fagområder, både kirkehistorie, teologi og historie som sådan. Oversetterne Bjørn Helge Sandvei og Glenn Wehus har på særdeles kompetent og sakkyndig vis arbeidet seg gjennom Evsebios’ snirklete stil uten å ta snarveier og samtidig uten å falle for fristelsen til å arkaisere, og har med denne innsatsen også utvidet det norske språket, ettersom de har måttet sørge for å gi teologiske begreper og kirkehistorisk terminologi gode norske ekvivalenter.

Kvinneting. Historien i 100 gjenstander, oversatt fra tysk av Eivind Lilleskjæret

I Kvinneting tek Annabelle Hirsch utgangspunkt i hundre fysiske gjenstandar for å fortelje om kvinners liv og levekår gjennom historia, frå steinalderen og fram til nyare tid. Hirsch fortel i ein underhaldande, medrivande stil, samtidig som kvart kapittel inneheld ei mengd faktaopplysningar og innsikter frå ulike område av livet og frå ulike historiske epokar.

Eivind Lilleskjæret har vist stor språkleg kreativitet i omsetjinga av Kvinneting. Han har stålkontroll på det tyske språket i ulike stilnivå og treffer tonen i verket klokkereint. Denne omsetjinga har kravd brei kulturkunnskap, og Lilleskjæret viser at han kan setje seg inn i og gi att terminologi frå svært ulike fagområde. Han er heile tida trufast mot intensjonen i originalen, men greier samtidig å frigjere seg tilstrekkeleg til å gi att teksten på eit levande, godt norsk med fin flyt. Omsetjinga følgjer originalen fint i vekslinga mellom formidling av forvitnelege fakta og meir humoristisk, leikande bruk av språket. Det er tydeleg at Eivind Lilleskjæret har gått laus på denne oppgåva med overskot og glede, og han har løyst henne med bravur.

Galehus, oversatt fra engelsk av Thorleif Sjøgren-Erichsen

I boken Galehus ved verden ende følger forfatteren Julian Sancton det belgiske skipet Belgica på en ekspedisjon til Antarktis i 1897, med den 24-årige Roald Amundsen som førstestyrmann. Ekspedisjonen, viser det seg, blir alt annet enn en lystseilas. Den forfølges av uhell fra skipet legger fra kai til det ligger fastskrudd i pakkisen som det første skipet som overvintret i Antarktis. Av dette – isolasjonen, desperasjonen, galskapen og de mange dristige forsøkene på å komme fri fra isens grep – har forfatteren laget en spenningsfylt og faktamettet beretning. Av dette er det også blitt mange utfordringer for en oversetter, og Sjögren-Erichsen har besvart dem med kløkt og kreativitet. Ikke bare håndterer han de mange sjøuttrykkene, og de er mange, med autoritativ selvfølgelighet, men han gjør denne veven av dramatiske hendelser og nøkterne historiske kjensgjerninger til en frisk, spill levende og medrivende leseopplevelse på norsk, uten å trekke noe fra eller legge noe til. En oversettelse som kan kunsten å sette sjøbein.

Bønnekrønikene –tolv belgfrukter som endret verdenshistorien, oversatt fra nederlandsk av Hedda Vormeland

Den beskjedne belgfrukten har i sine mange varieteter fulgt menneskeheten siden tidenes morgen, fra peanøtten og soyabønnen til åkerbønnen, hagebønnen og kakaobønnen. Dette forholdet har forfatteren Joël Broekaert skrevet en innholdsrik bok om. Her leser vi ikke bare om belgfrukter (bønner, erter og linser) som stadig mer foredlet føde for mennesker, men som passive aktører i verdenshistorien, i kriger og konflikter, i erobringstokter og frigjøringskamper, i litteratur, kunst og filosofi. Bønnen var for eksempel det første næringsmiddelet som fikk æren av å bli hermetisert (i 1804), med vidtrekkende konsekvenser, ikke minst for lange sjøreiser og ekspedisjoner. Når dette er blitt en så underholdende og velskrevet bok på norsk, er det oversetteren Hedda Vormelands fortjeneste. Én ting er at hun smidig håndterer de mange avstikkerne, innskuddene og sitatene på denne reisen verden rundt i fortid og nåtid. En annen og viktigere er at hun skriver med klarhet og presisjon, og følger forfatteren tett samtidig som hun nennsomt tillemper teksten for norske lesere der det er påkrevd.