Nyheter
Dårlige kår for kjedelige tekster

Per Henning Uppstad, Bjørn Arild Ersland og Bente Rigmor Walgermo skal skrive bok om lesing og hvorfor elever må få lese spennende tekster.
Julie Holdal Hansen
Kjedelige bøker blir ikke lest, sier forskerne som har fått stipend for å skrive boka "Ingen gidder å lese kjedelige bøker".
Per Henning Uppstad, Bente Rigmor Walgermo og Bjørn Arild Ersland har fått stipend for å skrive bok om lesing i skolen. Trioen er kolleger og forskere ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger.
– Gratulerer med stipend! Fortell om prosjektet deres!
– Tusen takk for stipend! Slike eposter fra NFFO er noe av aller fineste du kan få i innboksen. Vi har fått det på de to forrige bøkene vi har skrevet sammen også. Den første boka handlet om kreativ skriving, den neste om motiverende vurdering. Nå skal vi skrive om lesing. Arbeidstittelen er Ingen liker å lese kjedelige bøker. Disse bøkene vi skriver er overskuddsprosjekter vi går i gang med når vi ser at vi har noe spennende å fortelle.
– Hva motiverte dere til å ville skrive en bok om nettopp dette?
– I Ingen gidder å lese kjedelige bøker skal vi presentere noen av de seneste funnene vi har gjort i forskningen vår. For eksempel hvor viktig interesse er for at vi skal gidde å lese. Før var det litt mer sånn at barn leste på skolen selv om de ikke var særlig interessert. Nå har uinteressant tekst fått mye dårligere kår. Kjedelige bøker blir ikke lest. Dette er kanskje ikke så rart, men det er litt rart likevel. For det fins en lang rekke skolefolk som tenker at innholdet i de tingene barn skal lese ikke er så viktig, det viktigste for dem er at barn får trent seg i å lese. Det er bare slik de kan bli gode lesere, mener de. Men for svake lesere kan lesingen da stoppe fullstendig opp og de faller av. Kapitlet om leseinteresse er et av de vi gleder oss til å skrive.
– Hvilken betydning får et stipend fra NFFO for arbeidet?
– Nå gleder vi oss veldig til å sette i gang. Vi har fordelt oppgavene slik at Bente og Per Henning skal ta seg de kapitlene som er sterkest knyttet til forskningen og fagstoffet. Bjørn Arild drar ut og intervjuer og samler stoff til diskusjonskapitlene. Det er sånn vi har skrevet de andre bøkene også. Når vi starter skrivingen har vi en viss formening om hvor det skal ende, men den nøyaktige planen er ikke lagt.
– Og igjen, takk for stipend. Det er slik vi samler overskudd og energi til å skrive. Akademisk skriving har jo elendige kår, det er en litteratur som i liten grad blir kjøpt, men det er likevel bøker som må skrives for at verden skal gå videre.
Tidligere bøker fra Ersland, Uppstad og Walgermo:

Har du en idé til en faglitterær bok? Da kan du søke prosjektstipend for forfattere nå. Søknadsfristen er 27. mars. Les mer om stipendet her

Stipend til heksebok for barn
– Motivasjonen vår ligger også i ønsket om å gi barn et språk for å kjenne igjen og stå imot moderne former for heksejakt, enten det skjer i skolegården, på nettet eller i samfunnet ellers. Ved å forstå hva som skjedde den gangen, håper vi å gi dem v...

Nytt norsk stipend løfter ukrainske forfatterstemmer
NFFO tok i fjor initiativ til et stipendprogram for ukrainske forfattere, for å styrke deres mulighet til å skildre krigen i bokform. Nå er ordningen utvidet, og 20 ukrainske forfattere får støtte gjennom Norges sivile Ukraina-innsats.

Merete Franz: – Stipendet gir meg tid til å finne gull
Da e-posten fra NFFO kom, tok det en stund før Merete Franz faktisk skjønte hva som sto der. Hun er årets mottaker av NFFOs arbeidsstipend for oversettere, og beskriver tildelingen som både en faglig anerkjennelse og en nødvendig lettelse.