Beskatning av tilleggshonorar til oversettere

Det var godt å få enn avklaring på dette spørsmålet sier NFFOs advokat Juliane Strøm Killengreen.

Forut for revisjonen av normalkontrakten 1. januar 2020 ble tilleggshonorar beregnet som prosentandeler av grunnhonoraret.

Etter innføringen av den nye normalkontrakten, hvor enkelte tilleggshonorar skulle beregnes basert på salg, begynte en rekke forlag å innrapportere tilleggshonorar som næringsinntekt i stedet for kapitalinntekt.

NFFO og NO henvendte seg derfor til Skatteetaten for en avklaring på den skattemessige klassifiseringen, og argumenterte for at tilleggshonorar fortsatt skulle innrapporteres som kapitalinntekt.

- Vi mistenkte at endringene kunne medføre en betydelig usikkerhet i flere forlag rundt hvordan slike tilleggshonorar skulle innberettes, og ønsket en avklaring for å unngå uensartet og potensielt uriktig rapportering, sier NFFOS advokat Juliane Strøm Killengreen.

Ettersom spørsmålet om klassifisering ble ansett prinsipielt, ble vår henvendelse oversendt fra Skatteetaten til Skattedirektoratet. Skattedirektoratet behandlet nylig saken, og i deres konklusjon heter det at: «Skattedirektoratet er kommet til at tilleggshonorar ved gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren anses som avkastning av immateriell rettighet og skattlegges som fordel vunnet ved kapital».

Orientering til forlag

Vi er veldig glade for at Skattedirektoratet har kommet til samme konklusjon som vi argumenterte for. Nå gjenstår det bare å spre informasjonen til forlag og oversettere.

NFFO har orientert Forleggerforeningen om Skattedirektoratets konklusjon samt de juridiske begrunnelsene, og har videre bedt dem om å videreformidle dette til sine medlemsforlag. I tillegg vil vi søke å nå ut til forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen.